Notater : S�nn av den kjente legpredikant Hans Nielsen Hauge, f. 3. april 1771, d. 29. mars 1824, g. 17. januar 1815 Andrea Andersdtr. Nyhuus, f. 1781 (eller trolig d�pt 22. juli 1779), d. 19. desember 1815.
Student 1834, cand. theol. 1839.
Medbestyrer av en pikeskole i Trondhjem 1843, fra 1846 l�rer ved den derv�rende realskole, 1850 ansatt i Det Norske Misjonsselskap som dets f�rste sekret�r.
Allerede i 1840-�rene var han den kanskje mest innflytelsesrike av dem som arbeidet for hedningemisjonen. Ved de store misjonsm�ter var han selvskreven dirigent.
Hauge ble 1852 sogneprest i Nordre Undal.
Da sogneprest Lammers i Skien 1856 tr�dte ut av statskirken og dannet en frimenighet, s�kte han Skiens sognekall, etter underh�nds oppfordring fra kirkestatsr�d Riddervold. Fra Skien kom det ogs� en masseans�kning om � f� ham til sogneprest. 11. juni 1857 ble han utnevnt.
"Det var neppe noen prest som vilde passet bedre. Da Lammers fikk vite om utnevnelsen, skal han ha sagt: 'En verre motstander kunde man ikke ha sendt mig', kanskje nettopp fordi han ikke var noen stridens mann, men utpreget fredelig, elskverdig og vindende.
I Skien utfoldet han et i sitt slags enest�ende livsverk i samfulle 35 �r. Han var en begavet, klok og meget forsiktig mann, men rik kristelig erfaring, og en egen evne til � kunne p�virke, veilede og vinne. I sine prekener eller privat angrep han aldri dissenterne, men forkynte en praktisk, allsidig og sunn luthersk kristendom. Naturligvis fremholdt han, n�r teksten ga anledning til det, s�rlig klart og overbevisende de sannheter som man var uenig om, dog altid saklig og uten spor av bitterhet eller polemikk." (Heggtveits kirkehistorie).
Han ble 1868 prost i Skiens prosti.
Hauge grunnla 1845 "Norsk Misjonstidende" som han redigerte til 1852. Han utga flere sm� samlinger av salmer, og 1863 en fullstendig salmebok. Etter en revisjon ble den autorisert til gudstjenestlig bruk 1873, og utkom f�lgende �r som "Psalmebog for Kirke og Hus". Hauges salmebok var et meget dyktig arbeide, mer konservativ enn Landstads i spr�kform og salmevalg. Sin st�rste utbredelse oppn�dde den henimot �rhundreskiftet, da den var innf�rt i omkring 1/9 av landets kirkesogn. Senere ble den etterhvert fortrengt av Landstads salmebok.
I Nordre Undal var Hauge forlikelseskommis�r.
Stortingsmann 1865-66.
Fra 1868 medlem av Skiens kommunestyre.
Ridder av St. Olavs Orden 1875. |
