Notater : Gikk p� Stavanger katedralskole; student 1867, cand.jur. 1871.
Ble eier av Malde teglverk ved Stavanger 1872, som han drev til 1881. Han fikk der godt kjennskap til det praktiske liv og arbeidernes vanskelige k�r. Alt med skuespillet "Paa Hjemveien" (1878) stilte han seg p� venstre fl�y i kulturkampen. Sitt gjennombrudd fikk han med "Novelletter" (1879), hvor hans elegante, poengterte stil med ett slag plasserte ham blant v�re fremste prosaforfattere. "Nye Novelletter" (1880) og "For Scenen. Tre Smaastykker" (s.�.) var nye bidrag til det omr�det han alt hadde erobret. I 1880 kom romanen "Garman & Worse", en mesterlig skildring fra hans f�deby, fylt av motsetningen mellom rikdom og fattigdom, mellom gammel og ny tid, snart lyrisk, snart satirisk. I "Arbeidsfolk" (1881) gir han en bitende skildring av byr�kratiet, og like sterk forargelse vakte han med "Else". "En Julefort�lling" (1881) er et angrep p� kristelig-moralsk hykleri. Etter disse to b�kene kom "Skipper Worse" (1882) som en overraskelse. Romanen gir et kulturhistorisk tidsbilde fra Stavanger i f�rste halvpart av 1800-tallet, og samtidig en forst�elsesfull og sympatisk skildring av haugianernes kamp mot statskirken. "To Novelletter fra Danmark" (1882) inneholder en av hans krasseste sosiale noveller og en av hans mest artistiske. I oppdragelsesromanen "Gift" (1883) gikk han til angrep p� latinundervisningen og det offisielle hykleri, samtidig som han gav et ypperlig bilde av en betydelig kvinne som g�r til grunne i sm�byens trange forhold, og i fortsettelsen, "Fortuna" (1884, filmatisert for fjernsyn 1993) skildrer han �konomisk krise og angriper forretningshumbug.
Ingen samtidig norsk forfatter hadde s� konsekvent kjempet for den politiske frigj�ring; men det fantes ogs� mange innen venstrepartiet som vanskelig kunne forsone seg med hans moralske og religi�se frisinn. Da Bj�rnstjerne Bj�rnson og Jonas Lie 1885 sendte inn til Stortinget et forslag om � gi ham diktergasje, ble bevilgningen nektet med tilslutning av Johan Sverdrups regjering. Den kvasse striden om dette sp�rsm�let mellom de moderate og pietistiske representanter innen Venstre p� Vestlandet og de mer liberale venstregruppene, klarla et motsetningsforhold som lenge hadde v�rt merkbart innen partiet, og bidrog til delingen i det moderate og det rene Venstre. Kielland deltok ikke personlig i striden som ble f�rt om hans virksomhet, men i "Sne" (1886) angrep han den konservative statskirkekristendom og i "Sankt Hans Fest" (1887; filmatisert 1947) vestlandspietismen. I denne perioden kom ogs� lystspillene "Tre par" (1886) og "Bettys Formynder" (1887), der han tar forbehold overfor kvinnefrigj�ringen, dessuten den politiske komedien "Professoren" (1888).
Bodde i Frankrike 1886-88. Overtok fra nytt�r 1889 redaksjonen av Stavanger Avis, men oppgav bladet etter ett �r. En artikkelserie om Forsvarssagen, som vendte seg mot den konservative rustningsbevegelse, kom som s�rtrykk 1890. Selv om han var demokrat og venstremann, var det mangt ved utviklingen som frast�tte ham, og i romanen "Jacob" (1891; filmatisert 1940) tok han fatt i parvenygenerasjonen. Han ble h�sten 1891 borgermester i Stavanger og 1902 amtmann i Romsdal. I denne tiden ga han bare ut "Mennesker og Dyr" (1891), en samling sm�stykker, og "Omkring Napoleon" (2 bind, 1905), som i mange partier er skrevet med ypperlig stilkunst.
I Reknesparken i Molde ble det 1907 avduket en byste, modellert av P. S. Kr�yer. Bauta ved Aarre kirke p� J�ren reist 1924. P� Stavanger torg ble det 1929 avduket en statue, modellert av billedhuggeren M. Vigrestad.
Hans brev, i seg selv fine sm� kunstverk, er utgitt av flere, bl.a. av F. Bull (1949, i utvalg 1969); en fire binds utgave ved Johs. Lunde (1978-82). Utvalg av hans artikler fra Stavanger Avis er utgitt ved E. O. Risa ("En Sv�be for Byen", 1983; "En Forn�ielse for Landet", 1984; "Landet paa Ende", 1985). Kiellands opptegnelser til en selvbiografi er utgitt ved �. Anker ("Agerh�ns med Champagne", 1983) og et utvalg av hans reisebrev ved O. Apeland ("L�vene i Fontainebleau", 1992). Hans samlede verker er utgitt flere ganger, bl.a. en standardutgave i fem bind ved P. L. Stavnem og A. H. Winsnes (1919). Biografier: G. Gran: "A. L. K. og hans samtid" (1922); O. Storstein: "K. p� ny" (siste utgave 1949); F. Bull: "Omkring A. L. K." (1949); N. E. B�hrendtz: "A. K.s litter�ra genombrott" (1952); Johs. Lunde: "A. L. K. Verdiarv og budskap" (1970) og "Liv og kunst i konflikt, A. L. K. 1883-1906" (1975); O. Apeland: "A. L. K.s romaner" (1971); J. Riis: "A. L. K. Mennesket bak dikteren" (1973); B. Hallgren: "Skitt eller kanel" (1987); M. Nag: "Nytt lys over A. L. K." (1990); T. Obrestad: "Sannhetens pris" (1996); E.O. Risa: "Mannen i speilet. A. L. K. i Stavanger 1888-1902" (1999), T. Rem: "Forfatterens strategier. A.K. og hans krets" (2002), G. Skadberg (2002).
Ridder av St. Olavs Orden. |
